September

Nå har jeg hatt denne nettsida i nærmere to år. Det har variert i hvor stor grad jeg har bidratt til den, men mitt ønske har hele tiden vært å bruke den mer aktivt. Dette er jo faktisk mitt eget lille hjørne av internett, et sted der jeg bestemmer både premisser, innhold og utforming, et sted som ikke heller stiller krav på andre som muligens er innom. Å skrive for sida tar tid, men jeg vet heller ikke alltid hva jeg skal skrive om.

Inspirert¹ av andre er min nåværende plan er å skrive månedsvise oppdateringer her der jeg kan skrive kort om noe av det som har skjedd i løpet av den siste måneden. Jeg regner med at jeg kommer til å skrive en del om bøker jeg leser. Det er jo en stor del av mitt liv, men også annet som skjer. Jeg hadde tidligere et nyhetsbrev som jeg sendte ut via Buttondown til venner og familie. Jeg hadde stor glede av det, men det tok også mye tid. Nå har jeg ikke sendt ut noe der på nærmere ett år. Jeg har ikke bestemt ennå om jeg skal la den ligge eller sende ut oppdateringene der også.

Jeg regner med at det kommer ta tid før jeg finner formen. Hva skal jeg skrive om? Skal jeg ha faste overskrifter? Skal denne serien ha et eget navn? Ja, men hva?

Men enn så lenge er det bare å prøve seg fram. Dette er et eksperiment tross alt!

Gjort

September har vært en begivenhetsrik måned på mange måter. Vi har hatt valg i Sverige. Vi har hatt besøk noen dager av min pappa. Jeg har fylt år.

Jeg og min nabo Joel så klezmer-bandet Den flygande bokrullen på Katalin i begynnelsen av måneden. Den flygande bokrullen er et band som har holdt på i mange år. De spiller i klezmer-tradisjonen av jødisk festmusikk fra mellomeuropa og leverte en livlig konsert. Det var et fint gjensyn ettersom dette var en musikkstil som jeg hørte mye på når jeg først flyttet til Stockholm for nesten tjue år siden. I samfunnshuset i Hjorthagen der jeg bodde arrangerte de klezmerdans noen kvelder som jeg brukte å delta på. Jeg tror at jeg også så Den flygande bokrullen i da, jeg er ikke helt sikker, men de var et etablert band allerede da og jeg har en cd av dem fra denne tiden.

De første ordene vi utvekslet oss imellom, før vi ble kjent med hverandre, handlet om nettopp Den flygande bokrullen ettersom han hadde på seg ei band-tskjorte. Det gjorde det ekstra fint!|

Open Street Map-treffene som vi har hatt i Uppsala siden i vår har vært morsomme og har ledet til at jeg har stiftet nye bekjentskaper med noen av de samme interessene som meg. OpenStreetMap (OSM) er ett redigerbart internetkart² etter samme tanke som Wikipedia. Mens jeg tidligere har lagt til manglende informasjon der jeg befinner meg (åpningstider, manglende butikker, benker, søppelbøtter) har det, ettersom vi treffes fysisk og blir mer enn bare brukernavn, blitt tydeligere at dette er et prosjekt som vi driver tilsammen, utifra forskjellige interesser. Det er tydeligere at vi bygger på hverandres innsats og kunskap. Kartet i Uppsala utvikles og oppdateres veldig fort nå og, selv om det finnes en del mangler er det på mange områder det mest oppdaterte kartet over Uppsala (selv om du ikke trenger å dra mange kilometer utenfor for at ganske grunnleggende informasjon kan være helt fraværende).

Det har vært spesielt morsomt å bidra nå som man kjenner noen andre entusiaster kanskje ettersom man vet at andre kommer til å se de endringene som man gjør. Jeg kan også føle at det finnes litt prestisje i å tegne inn nybygde detaljer som ikke ennå finns på flyfoto. Skal man vente på flyfoto kan det ta flere år før man kan tegne inn et nybyggd hus. Jeg kan føle håp ved å bidra, over at det fortsatt går å skape noe sammen med andre utifra et interessefellesskap og at internett kan handle om noe mer enn snaps og shorts og hva det heter.

På septembermøtet hadde vi en kort forelesning om gatebildeprosjektet Panoramax som på samme måte som Wikipedia og OSM bygger på frie prinsipper. En person i gruppen har satt opp sin egen instans med bilder fra Uppsala, og har på egen hånd klart å dekke nesten hele byen, noe som i seg er ganske imponerende. Når man redigerer hjemme er tilgangen til ferske bilder som er tilgjengelige for bruk helt uvurderlige og de har reddet meg flere ganger når jeg har villet dobbelsjekke en detalj, selv om jeg var på plassen tidligere på dagen. Selve Panoramax-bildene finns tilgjengelige på nett, det samme gjør presentasjonen.

På oktober-møtet er det min tur å prate om humanitær kartlegging. Kartlegging med formålet å underlette katastrofe- eller nødhjelp.

Lest

The Grasshopper

Jeg leste ferdig Bernard Suits The Grasshopper. Det er en filosofibok som tar for seg spill, både på den måten at den definerer hva et spill er (noe man gjør for sin egen del, når man skaper unødvendige hinder for seg selv i mål om å overvinne hindrene), men også forsøker å forklare hvorfor vi spiller spill og hvorfor vi trenger spill (i utopien er spill det vi kommer til å sysselsette oss med). The Grasshopper nevnes nå og da i spillsammenheng, først og fremst er det en bok som spillfilosofen C. Thi Nguyen har bygd sitt arbeid på. Jeg har ikke lest noe av Nguyen, men han har blitt intervjuet i noen poddkaster jeg lytter til. Ofte har jeg syntes at han har hatt vettige saker å si. The Grasshopper er skrevet i dialogform (inspirert av de sokratiske dialogene), noe som gjør den både relativt lettlest og tidvis ganske morsom, men jeg føler at jeg trenger å lese den noen ganger til for å virkelig forstå hele argumentet.

Hobitten

Jeg så den første av Peter Jacksons Hobitten-filmer når den kom og husker jeg likte den godt da, men at jeg følte meg helt uentusiastisk ovenfor dem når film nummer to og tre kom. Jeg brukte noen kvelder under september for å se dem, nå når de har noen år på baken. De er for mange, for lange og fanger på det hele ikke stemningen i boka. En del av detaljene som de bygger ut, for eksempel at trollmannen Radagast får ta ganske mye plass syntes jeg var fint, men mye annet føltes helt meningsløs. På månge måter hadde jeg ønsket at den lettere stemningen fra boka faktisk hadde blitt beholdt, men dette er først og fremst filmer som er gjort for de som likte Ringenes herre-filmene, men som ikke har lest Hobitten.

Følgelig bestemte jeg meg for å lese boka igjen, på esperanto, ettersom det var den utgaven jeg hadde i bokhylla. Jeg var aktiv esperantist under mange år og det var en av årsakene til at jeg flytta til Sverige ettersom jeg kjente folk der gjennom bevegelsen. Nå var det lenge siden jeg talte eller leste esperanto. I begynnelsen gikk det litt tregt, men det tok overraskende kort tid før jeg fikk tilbake leseflyten.

Det ble således ett fint gjensyn på to måter: både med en bok som jeg har lest flere ganger, og med et språk som en gang var veldig viktig for meg. Nå kjenner jeg dels en dragning mot å bruke Esperanto igjen. Det finnes en aktiv klubb i Uppsala og jeg har tenkt på om jeg skal ha noe slags esperantospråklig nærvær på nett (blogg eller sosiale medier). Jeg vil også lese Ringenes herre igjen, som jeg har i nynorskutgaven Ringdrotten. Det var også lenge siden.

Jeg tenker at barnet skulle synes at denne hadde vært spennede som høytlesningsbok og det er mulig at jeg foreslår denne som neste bok.

Høytlesningsbok: Momo og Kampen om tiden

Vi har hatt Michael Endes Momo og kampen om tiden som høytlesningsbok under hele september. Jeg har fine barndomsminner av både Jim Knapp og Den uendelige historien av samme forfatter, men har aldri lest akkurat denne, samtidig som jeg har fått anbefalt nå og da. Vi har omtrent en tredel igjen av boka nå og mitt inntrykk er at det er en spennende bok, men kanskje litt for vanskelig for en sjuåring. Hun lytter oppmerksomt, sier det er spennende og har åpenbart tatt til seg noe av stemningen i boken, men jeg har også inntrykk av at mye av det som boken vil si går henne helt forbi. Det er ikke nødvendigvis et problem om hun bare synes fortellinga er spennende.

Annet

Jeg har til slutt stengt ned Facebook-kontoen min og dermed også Messenger. Jeg har snakket om det, og forberedt det, i over ett år uten å ha gjort noe med det, men nå er det gjort. Jeg finns likevel på Mastodon, BookWyrm og noen andre steder i Allheimen; og kan kontaktes via Signal og Delta Chat.

Funnet på nett

• Jeg har bidratt til OpenStreetMap i 2-3 år nå, hovedsaklig lokalt, men bidro i sommer til å kartlegge de jordskjelvrammede områdene i Venezuela. Det var interessant å lese om hvordan hjelpemannskapene (kan) bruker CoMaps, som er min foretrukne kartapp til mobilen, og hvordan den er tilpasset å møte akkurat de behovene som hjelpemannskapne har i felt. CoMaps: The Offline App That Guided Rescuers Without a Signal in the Venezuela Response (engelsk)
• Stikkspill er en av mine favorittyper av spill, og samtidig en av de eldste formene av (kort)spill vi har og her en fin artikkel om hvorfor de fortsetter å være populære: What makes trick-taking so enduring? And is it the most popular game mechanic on the planet? Eight trick-taking designers weigh in!
• Daphne Caruana Galizia var en maltesisk journalist som ble drept av en bilbombe i 2017. Hun var en av journalistene som jobbet med Panama-dokumentene. Tidligere i måneden ble den mistenkte hovedmannen frikjent. Sabotage, leaks and political ties: the story of the Daphne Caruana Galizia murder trial