Humanitær kartlegging

Den 25. oktober 2026 holdt jeg ett kort foredrag på et OpenStreetMap-møte i Uppsala. Denne teksten er basert på det foredraget.

Jeg har bidratt til kartprosjektet Open Street Map (OSM) i nesten tre år nå. I perioder har jeg lastet opp endringer nesten hver dag, i andre har det gått flere uker mellom bidragene. Det har likevel hele tiden vært noe som jeg har hatt glede av og tenkt aktivt på når jeg har beveget meg rundt i mitt nærområde.

Jeg kan synes det er heftig når jeg tegner inn en bygning eller sti for å se den dukke opp i kartappen på telefonen. Jeg forestiller meg at andre kommer å ha nytte av at jeg tar et ekstra ansvar for å holde informasjonen om nærbutikkene oppdatert.¹

Jeg har i hovedsak bidratt i mitt nærområde, der jeg bor og jobber. Før reiser har jeg hatt for vane å sjekke reisemålet, hva som er lagt inn og om jeg kan se åpenbare mangler utifra flyfoto. For eksempel kan jeg tegne inn manglende bygninger eller se ut steder som jeg vil kontrollere på plass. Etter reisen kan jeg rette opp ting som jeg har sett ikke stemmer.

Jeg synes det har er fint å bidra på steder jeg har hatt tilknytning til. Jeg har for eksempel tegnet inn det hus der min mamma nå bor, men også lekeapparatene på lekeplassen utenfor rekkehuset jeg er oppvokst i. Tenker jeg på et sted kan jeg sjekke hvordan det ser ut på kartet. I blant kan det samvirke med et minne eller være en måte å gjøre noe konstruktivt av hjemlengsel og nostalgi.

Slik ser det nok ut for mange av oss som er aktive bidragsytere: vi bidrar der vi bor og på andre steder vi kjenner godt.

Open Street Maps store styrke er nettopp den at de som har lagt inn informasjonen ofte bor lokalt og vet hvordan det ser ut på plass. Slik kan man få overraskende detaljerte kart med fokus på kartobjekter som er viktige for de som bruker det. Det gjør derimot at informasjonen er ujevnt fordelt.

Et område med aktive bidragsytere vil være betydelig bedre kartlagt, slik det er i Uppsala, der jeg bor, hvor vi har et løst organisert fellesskap. Uppsala er en stor universitetsby i et vestlig, gjennomdigitalisert land. På andre steder, til og med i Sverige, kan grunnleggende info som byggninger og butikker mangle.

Denne teksten handler om kartlegging av områder som man ikke kjenner godt og antagelig aldri kommer til å besøke. Kartlegging som er nyttig for andre, så kalt humanitær kartlegging.²

# Hva er humanitær kartlegging?

Kart er et vikitig verktøy for helse-, hjelpe- og katastrofearbeidere. Disse jobber ofte i områder som er dårlig kartlagt, ganske enkelt fordi at det aldri har vært penger eller interesse for å gjøre det. Likevel er disse avhengige av kart for å vite hvor det bor mennesker og hvordan man tar seg dit, men også for å vite hvor veier og hus sto før en katastrofe (som for eksempel et jordskjelv).

Open Street Map har flere egenskaper som gjør det til et egnet verktøy. Dels er det utgitt under en lisens³ som tillater at dataene brukes uten å forhandle spesialavtaler. OSM-data kan man bruke på ubestemt tid, helt gratis. OSM-dataene tar lite lagringsplass og er tydeligere enn flyfoto. Et digitalt kart over en region kan lett tas med på en mobiltelefon og brukes i områder med dårlig dekning.⁴

Kanskje viktigst av alt har Open Street Map et aktivt fellesskap av bidragsytere som er opptatt av åpne data og mulighetene som det gir, ikke bare for dem selv, men også for andre.

# The night the earth shook

Det som for alvor gjorde meg oppmerksom på humanitær kartlegging var artikkelen The night the earth shook, strangers started to draw. Artikkelen handler om jordskjelvet 6. februar 2023 i Tyrkia og Syria der man regner med at nærmere femti tusen mennesker omkom. Byen Kahramanmaraş ble i stor grad kartlagt på Open Street Map i etterkant av jordskjelvet. Før jordskjelvet var bare 961 byggninger inntegnede. Allerede i løpet av samme dag var antalet oppe 58.859, et tall som fortsatte å stige i de neste dagene. De fleste frivillige kommer aldri til å sete sine ben der, men å få ut ferske kartdata kan derimot være til stor hjelp for hjelpemannskapet på plass.

Les artikkelen. Ikke bare forklarer den verdien av oppdaterte kart i katastrofesituasjoner, men inneholder en fin visualisering av kartleggingsprosjektet.

Den ble publisert i samme tid som jordskjelvene i nord-Venezuela sommeren 2026. Det føltes som en måte å bidra og gav meg en følelse av å kunne gjøre noe.

# Hvorfor og hvordan bidra?

Det finns mange grunner til å bidra til nettopp humanitær kartlegging:

• Det er noe konkret å gjøre for å hjelpe ved kriser og naturkatastrofer.
• Ens bidrag kommer være nyttige for noen andre, ofte er det spesifikke hjelpeorganisasjoner som har etterspurt kartleggingen fordi organisasjonen har ett pågående hjelpearbeid der.
• Å titte på andre deler av verden gjennom flyfoto gir ett (overfladisk) innblikk i andre deler av verden, samtidig som man får et innblikk i hvor lite man får vite om hvordan mennesker faktisk lever.⁵
• Om man forsøker å bidra med kartinformasjon i flest mulig land,⁶ er dette en bra måte å oppnå det på.
• For den som tror på åpne data er dette en bra måte å se til at områder som ikke er kommersiellt intressante også har tilgang til kart. Enkelte prosjekter, som organisasjonen Missing Maps som vi skal titte på nedenfor, fokuserer på nettopp dette.

Det finns er rekke forskjellige måter å bidra til humanitære prosjekter på.

# Når man har lite tid: MapSwipe

Å markere interessante objekter, for eksempel byggninger eller veier, på flyfoto er noe som gjør senere kartlegging betydelig enklere. Om man allerede vet hvor objektene man er interessert i finns går også selve den mer detaljerte kartleggingen av objektene betydelig lettere.

[Missing Maps] er en organisasjon som ble stiftet 2014 med blant annet Leger uten grenser og Røde kors som medlemsorganisasjoner. Missing Maps organiserer kartlegging av områder som ellers ikke er kommersiellt interessante, men som er interessante for hjelpearbeid. De jobber både med lokale organisasjoner for mer detaljert kartlegging, men også frivillige andre steder i verden.

MapSwipe er et verktøy utviklet av Missing Maps (finns for Android, iOs og som webapp). Dette er et separat prosjekt fra OSM, selv om dataene derfra ofte havner i Open Street Map senere, og krever derfor en separat konto hos MapSwipe.

Når man åpner MapSwipe blir man presentert med prosjekter man kan bidra til, bestillerorganisasjon, land, progresjon og type av prosjekt. Klikker man seg inn på hvert enkelt prosjekt får man mer detaljer om hva man leter etter (byggninger, veier, solpaneler). Min erfaring er at alle prosjekter dessuten har bra gjennomganger av hva de leter etter der man får forsøke å kjenne igjen de på faktiske flyfoto.

Når man starter et bidrag deles skjermen opp i flere ruter (på mobilen 9 ruter) over et flyfoto og man markerer hver enkelt rute ved å klikke på dem om det man leter etter finns der (to klikk om det kanskje finns) eller lar det være om det ikke finns noe, før man sveiper til neste sett av ruter. De rutene der det finns for eksempel byggninger kan så mates inn i et annet verktøy for å kartlegges mer detaljert.

MapSwipe er spesielt godt egnet til å finne objekt som byggninger eller veier, men kan også brukes for å sammenligne et allerede kartlagt område med nyere flyfoto og derfor underlette for å oppdatere kart. Jeg vet også at de jobber med å inkludere gatebilder fra prosjekt som Panoramax som kan gjøre det mulig å gjennom verktøyet markere slikt som ikke er synlig på flyfoto (for eksempel: denne bygningen er et legekontor eller en skole).

Jeg synes dette er en ålreit måte i bidra om man bare kan legge noen få minutt.

# Når man har mye tid: HOT Tasking manager

Å faktisk gjøre kartleggingsjobben er neste steg. Å legge inn informasjonen i Open Street Map. Det er mer tidkrevende og litt vanskeligere, men ikke mye. Ofte er kartleggingsprosjektene ganske tydelige med hva de vil ha kartlagt. En vanlig oppgave kan være å tegne inn byggninger fra flyfoto i ett begrenset område. Rent praktisk betyr det at man markerer hjørnene på byggnader og ber verktøyet rette opp hjørnene. Med litt øving kan man bli både presis og rask!

Humanitarian OpenStreetMap Team (HOT) er en USA-basert organisasjon stiftet i 2010. De organiserer frivillige for å bidra med åpne kartdata. De jobber aktivt utifra FNs utviklingsmål og samarbeider med en rekke andre organisasjoner som Røde kors, Leger uten grenser og organisasjoner i FN-paraplyen.

Ett av verktøyene som HOT har utviklet er HOT Tasking Manager. Det er et verktøy for å koordinere frivillige bidragsytere. Verktøyet lister aktive prosjekt og man har mulighet til å sortere etter organisasjon, land og type kartlegging, men også etter vanskelighetsgrad og graden av hastverk.

Inne på ett prosjekts side får man et oversiktskart det er delt opp i mindre oppgaver. Slik unnviker man at forskjellige personer jobber med samme område og for å unnvike redigeringskonflikter. Spesielt viktig i akutte prosjekter der flere hundre personer kan være inne samtidig.⁷

Prosjektsidene har tydelige instruksjoner om hva de ønsker kartlagt, hvordan og annet som det er viktig å være oppmerksom på.⁸ De vil ofte at man benytter seg av bestemte flyfoto (de nyeste). I redigeringsverktøyet iD er dette ofte forvalgt, men det kan være bra å dobbelsjekke. Bestemmer du deg for å prøve denne typen kartlegging er det viktig at man leser instruksjonene, spesielt om man har gjort noen bidrag allerede. Selv om instruksjonene ofte ligner hverandre kan de variere mellom prosjektene på måter som ikke alltid først er åpenbare. Det er lett å tenke at dette har man gjort før, dette kan man, for så å misse noe viktig.

Kartleggingsprosessen foregår i to steg. Etter at en oppgave er markert som ferdig kan den godkjennes av en annen bruker, som markerer den som ferdig eller i behov av ytterligere arbeid. Erfarne brukere gir også ofte konstruktiv tilbakemelding. Som ny trenger man derfor ikke bekymre seg over at arbeidet ikke skal være bra nok. De fleste feil eller mangler kommer på denne måten å fanges opp.

Vil man forsøke seg på denne typen kartlegging må man registrere seg på både hos Open Street Map og HOT Tasking Manager. Det kan være bra å finne ett prosjekt å arbeide med som ikke er for avansert, i alle fall i begynnelsen. I Tasking Manager kan man filtrere etter vanskelighetsgrad for å finne enklere oppgaver.

Ofte er utfordringen med kartleggingen ikke det tekniske, men at flyfotoene ikke er tydelige nok for å se detaljer. Samtidig står byggninger i byer ofte veldig tett og samme byggning kan ha flere forskjellige takfarger, noe som gjør det vanskelig å vite akkurat hvor byggninger begynner og slutter. Med litt øvning blir det lettere, selv om jeg fortsatt synes det er vanskelig.

Den siste tiden har jeg bidratt med kartlegging av hus i Kano-provinsen i Nord-Nigeria som Leger uten grenser har ønsket ettersom de har pågående helsearbeid i området. Det er et område i nærheten til en storby der visse områder landsbygd med gårder, men mange er tettbebygde med lave skjul som står tett samtidig som flyfotoene ikke er helt tydelige. For meg som er vant med detaljerte, tydelige flyfoto fra Uppsala er det nyttig å reflektere over hvor stor kvalitetsforskjellen på flyfotoene er forskjellige steder.⁹

Lykke til med kartleggingen! Prøver du deg på denne typen kartlegging med MapSwipe eller HOT Tasking Manager, eller har spørsmål om det: skriv gjerne til meg på Mastodon.