Oktober

Oktober har vært en intesiv måned som for min del har vært preget av at jeg har sagt opp meg fra arbeidsplassen der jeg har jobbet i snart ti år (selv om jeg ikke har hatt samme arbeidsoppgaver eller kolleger under tiden).

Hjemme har vi blant annet gått stien gjennom Gammelskogens naturreservat fra Storvreta til Jälla, en tur på rundt sju kilometer, men som ble mer strevsom enn vi trodde ettersom det lå flere trær over stien. Det er et veldig fint naturområde som finnes veldig nære oss, men der det var overraskende åpent på steder jeg hadde forventet meg at trærne skulle stå tett. Det er vel slik at også skog som får være i fred forandrer seg, i blant mye.

Nå er det eplesesong. Månedens morsomste er likevel det epletørkerstativet som jeg og barnet bygde på starten av måneden. Sammen skisset vi opp hvordan den skulle se ut, handlet materiale, sagde og spikret; men det var først og fremst hennes idé fra begynnelsen. Se hvor fin den ble!

På månedens OpenStreetMap-treff holdt jeg en kort forelesning om humanitær kartlegging, hvordan åpne kartdata kan brukes av hjelpeorganisasjoner. Vi prøvde oss også på denne typen kartlegging sammen og tegnet inn bygninger i Kano-provinsen i Nigeria der Leger uten grenser har virksomhet. Jeg har skrevet ett blogginnlegg av forelesningsnotatene.

# Kulturkonsum

Jeg har lest ganske flittig under måneden der jeg har lest ferdig flere noe tynnere bøker. Jeg vil kanskje først og fremst trekke fram Lea Korsgaards Innen året er omme (som jeg leste i svensk oversettelse som Innan året är slut. Boken kretser rundt forfatterens beslutning om å se alle 64 danske sommerfuglarter i løpet av en og samme sesong, i praksis i løpet av mindre enn ett halvår. Denne jakten kan på en måte virke litt poengløs og hastverkspreget—når forfatteren kjører rundt mellom danske enger på jakt etter bestemte arter virker det også slik—men på en annen side er det nettopp slik at det haster for mange av våre sommerfuglarter som har fått vanskeligere for å overleve ettersom deres vertplanter har fått dårligere kår. Dette var en bok som jeg lærte masse av. I likhet med forfatteren visste jeg lite om sommerfugler på forhånd. Jeg liker disse populærvitenskaplige naturbøkene og tror jeg vil lese flere av dem framover. Natursidan.se publiserte en anmeldelse som fanget interessen min for boka.

Erlend Loes Forhandle med virkeligheten: Ett år på ett hjul leste jeg også i begynnelsen av måneden. Det er en bok som på overflaten handler om å sykle på enhjulsykkel, men som er betydelig dypere enn det. Jeg skulle ville tenke på og skrive noe lengre om den, men da tror jeg at jeg trenger å lese den en gang til.

Akkurat nå på tampen av måneden leser jeg Ann Leckies Provenance og Translator State som begge to utspiller seg i, men er fristående romaner i, hennes Imperial Raadch-univers. Jeg fikk disse til bursdagen min. Tidligere har jeg lest hennes trilogi[^imperial-raadch] i samme univers, og jeg synes det er fint å være tilbake. Det er science fiction i et univers som på mange måter ligner vårt, men der figurer og kulturer ikke bare tillates være (for oss) merkelige, men der det finnes en tanke bak måten de er merklige på—de er ikke merkelige for å være merkelige, men fordi det er logisk at de er det utifra forutsetningene.

Siden den 15. september i fjor har jeg hatt ett prosjekt om å se alle Studio Ghiblis filmer i rekkefølge. I går så jeg Gutten og hegren, som er den siste av dem. Det betyr at hele prosjektet tok 11 og en halv måned (men kunne selvsagt gått mye fortere). Jeg likte denne typen av litt mer fokuserte prosjekt over lengre tid, og kommer nok følge opp med noe lignende. Planen er å skrive en slags sammenfatning av det (favoritter og så videre) så det dukker nok opp her med tiden.

# Funnet på nett

Open Etymology Map er et godt eksempel på hva man kan bygge med Open Street Map og på andre åpne ressurser som Wikidata. Open Etymology Map fargemarkerer objekter der det finns informasjon om hvem eller hva objektet er oppkalt etter. Det er et fint eksempel på hvordan man kan gjøre kartdata rikere og koble det sammen med for eksempel Wikipedia. Namsos der jeg kommer fra har for eksempel flere gater som er oppkalt etter historiskt viktige personer lokalt. Det skulle være et intressant prosjekt å skrive artikler om disse på Wikipedia og koble informasjonen fra OpenStreetMap.

Egentlig er jeg lei av artikler der journalister tester å bruke generative språkmodeller—for det er alltid chatbottene som skal brukes, ikke andre former for maskinlæring— for å gjøre noe spesielt (“ChatGPT bestemte hva jeg spiste en hel måned!” “Jeg overlot alle mine beslutninger til Claude!”), men jeg vil likevel trekke fram en artikkel av James Bridle: Benchma(r)king. Han bruker generative språkmodeller for å konstruere en stol utifra materialer han har liggende. Artikkelen peker ikke bare på muligheter og begrensninger med teknologien, men også på hva det innebærer å lære seg gjennom praktisk arbeid og hva vi muligens gir slipp på ved å overlate konstruksjons- og læreprosessen til en maskin. Som han skriver i teksten:

When we use AI to similar ends, who is actually doing the learning? Building the AI chairs taught me something about AI, but it didn’t teach me much about making chairs.