Å prøve en fraktsykkel

I helga lånte jeg en fraktesykkel fra sykkelpoolen til Uppsala Cykelförening. Det er en rød Bullit med en solid, spesialbygd blåmalt trekasse. Jeg har syklet med fraktsykler tidligere. På den gamle arbeidsplassen min hentet vi bakerivarer med lastesykkel. Selv om vi hadde egne volontærer som syklet bakerirunden de fleste morgenene hendte det at jeg fikk trå til.

Jeg trodde at jeg var rutinert, at dette ikke skulle være så forskjellig. Lastesykkelen på den gamle arbeidsplassen min har derimot tre hjul, ett bak og to fram, mens denne bare har to hjul, ett fram og ett bak. Jeg trodde at denne skulle oppføre seg mer som en vanlig sykkel — og det gjør den, men det tok noen minutter før kroppen klarte å forstå at denne sykkelen faktisk er lengre enn en vanlig sykkel. En lastesykkel med tre hjul har den fordelen at den er mer stabil, spesielt med tung last; bakdelen er at den på mange måter ikke oppfører seg som en vanlig sykkel. Med en vanlig sykkel klarer man ganske krappe svinger selv med fart ettersom man som syklist kan lene seg innover i svingen. Har man litt fart inn i en brå sving med en trehjulssykkel og gjør det samme oppdager man fort at hjulet på utsida løfter fra bakken. Man må derfor lene seg litt utover for å motvirke dette.

Ettersom denne lastesykkelen bare har to hjul trodde jeg at den skulle oppføre seg akkurat som en vanlig sykkel. Det gjør den ikke! Det ble en vinglete start. Ettersom det er lengre mellom hjulene og man sitter lengre fra fremhjulet som styrer korrigerte ikke kroppen min rett når jeg satte meg på sykkelen. Når sykkelen begynte å bikke mot den ene sida ville kroppen min korrigere, men korrigerte for mye og vi vinglet i den andre retningen. Jeg fikk i stedet tenke på den som en vogn, ikke som en sykkel, og hele tiden passe på at jeg hadde stor nok svingradie.

Bevegelsene ble omvendte. En vanlig sykkel har et styre, men man svinger mer med å lene seg med kroppen og styret til å korrigere med. Når man svinger bruker man først kroppen deretter styret. På lastesykkelen ble det tvert om: jeg måtte svinge med styret og deretter la kroppen følge med sykkelen. Den er smidigere og mer som en vanlig sykkel enn en fraktesykkel på tre hjul, men det var ikke like lett å komme i gang med som jeg trodde. Når jeg hadde stilt om var det ikke noe problem lengre.

I dag har vi fraktet rot til miljøstasjonen utenfor byen og jeg og barnet tok lastesykkelen til en park da hun fikk sitte i kassa (med seler) fram og tilbake.

Uppsala Cykelförening driver en lokal sykkelpool med lastesykler og sykkelvogner. Vi er vertskap for en av vognene og bruker ofte denne når vi skal frakte ting eller månedshandle. Lastesykkelen gav mersmak og jeg tenker at jeg vil låne en slik også i framtiden. Veldig praktisk om man skal ha med seg litt eller ta seg lengre enn barnet kan sykle selv.