Ghibli-projektet

Denne var både annerledes enn de jeg har sett hittils og i forhold til hva jeg forventet meg. Dette er ikke en av de filmene som bruker å nevnes i formbindelse med Studio Ghibli. Her er det ingen magiske elementer. Dette er en hverdagshistorie, med fokus på personlige relasjoner. Studio Ghibli har allerede vist meg at tegnefilmer ikke trenger å ha store konflikter eller tydelige helter, her viste de at de også kan takle tanker i hverdagen. Filmen kan ses som en ganske rett fram historie om en ung kvinnes sommer på landet og tilbakeblikk til oppveksten i Tokyo, men handler også om relasjonen mellom by og land, kultur og natur. I bunn og grunn handler den om hvordan vi skal leve våre liv og hva det er som gir dem mening. Det finnes en underliggende kritikk av det hektiske storbylivet og det individualistiske karriærejaget som også finnes i andre Studio Ghibli-filmer, men som kanskje er mer uttalt i denne.

Dette blir nok ikke stående som en av mine favoritter, men det var en film som var helt annerledes enn hva jeg hadde forventet meg, og mer lik noen ganske langsomme spillefilmer som jeg har sett gjennom årene.

Det ble en stund mellom at jeg så *Dagen i går* og *Porco Rosso*. Det er uansett ikke et prosjekt jeg tenker at det haster med å gjennomføre. *Porco Rosso* var en av de filmene som jeg ikke allerede hadde sett som jeg hadde hørt litt om: i hovedsak et klipp der hovedpersonen *Porco Rosso* sitter i en kinosal sammen med en mann i militæruniform og sier &lq;heller gris enn fascist&rq;. Jeg trodde at det at fortellingen er satt til tjuetallets Italia skulle være viktigere, i stedet er det en bakgrunn for en spenningshistorie som kanskje er har en mer tradisjonell dramaturgi enn de tidligere filmene. I *Porco Rosso* er de romantiske relasjonene mellom de forskjellige personene en drivende faktor, på en måte som jeg tidvis syntes var litt beklemmende, spesielt når Fio uten store protester aksepterer at et giftemål mellom henne og Curtis legges i skålen om Porco Rosso taper tvekampen med Curtis, *som om dette skulle være normalt!*

Alt i alt er det likevel en spennende og pent tegnet film med et budskap om vekten av vennskap, av faren med massebevegelser og meningsløsheten med krig og vold.