Å skifte til RSS

For en stund siden skrev jeg et innlegg¹ om hvorfor jeg mener at vi må se over de digitale tjenestene vi bruker. Kort oppsummert handler det om:

1. å skape gode tjenester, noe som krever konkurranse som igjen krever at kostnaden ved å bytte er liten.
2. å selv kunne velge hvilke og tjenester vi vil bruke og hva vi vil at de vet om oss.
3. å ikke sette teknologiske begrensninger for hvem som kan delta i den offentlige samtalen og ikke la (utenlandske) private selskaper (eller stater) bestemme vilkårene for offentlige (eller private samtaler).²
4. åpne opp for en digital uavhengighet av fremmede makter

Jeg begynte å skrive dette innlegget for en god stund siden, men syntes at jeg fort havnet i en tekst jeg ikke ville skrive. Det blir alt for lett en oppsummering av hvilken programvare og hvilke tjenester man selv synes er bra og som man også vil at andre skal kjenne til. Enda mer så når det gjelder tjenester med nettverkseffekter som sosiale medier eller direktemeldingstjenester, da vil man jo at andre er tilgjengelig på de samme tjenestene som man selv bruker. Teksten blir for lang og detaljert.

Jeg har i stedet skilt ut listen over faktisk programvare til en separat liste som jeg kan fylle på og endre i etter hvert.

I stedet vil jeg slå et slag for RSS-strømmen, et filformat som gjør det lett å følge oppdateringer på mange forskjellige nettsider (inklusive denne)

RSS³ er et tretti år gammelt filformat. Det er egentlig skapt for å være maskinlesbart og strukturert, noe som gjør at det er lett for et program som leser filen å vite hva den forskjellige informasjonen er og skille ut den informasjonen akkurat du vil ha. RSS er noe av en hemmelighet, men noe som du antagelig har brukt. Det er filformatet som poddkaster bygger på. Når poddkastprogrammet ditt vet at favorittpodkasten din har kommet med en ny episode er det poddkastens RSS-fil som både har fortalt den det pluss hvor den kan hente lydfilen og hva den handler om.

RSS er genialt ettersom det ikke er avhengig av mellommenn. Har du lagt inn et abonnent på en nettside får du beskjed om alle oppdateringer på denne. Du er ikke avhengig av algoritmen på en sosiale medier-platform, slipper deres reklame og deres datainnsamling. Vil man være konspiratorisk kan man si at det er derfor RSS har blitt en godt bevart hemlighet. Trenger man ikke å besøke de store SoMe-platformene for å vite hva den lokale fotoforeninga driver med generer man ikke like store reklameinntekter heller.

Abonner på nettsider (Atom/RSS)

Å abonnere på nettsider gjennom RSS er en fin måte å skape seg en egen avis med bare det innholdet man selv ønsker.

På telefonen har jeg Handy News Reader⁴ og har stilt inn den slik at den henter artikler en gang i døgnet og lar de ligge uleste i en uke om jeg ikke manuelt markerer at jeg skal spare dem. Det gir meg som oftest 3-5 nye artikler i uka, alt fra lengre innlegg til seriestriper. Noe leser jeg, annet ikke. Jeg har også skrudd av alle varsel fra appen. Jeg leser når jeg har lyst og tid til det.

Å forholde seg til nettet på denne måten gir meg en stor grad av kontroll, men også av frihet. Min data samles i liten grad inn og jeg slipper i praksis all reklame. Jeg kan like godt åpne RSS-appen som sosiale medier når jeg sitter med telefonen. Jeg finner det jeg skal og dras ikke ned i kaninhull jeg ikke har bedt om.

Mye av det er personlige blogger fra personer som jeg synes skriver om intressante emner, som gjør at jeg i større grad leser innhold fra mindre nettsider.

Det finnes mange programmer for å abonnere på RSS-filer. Til Android har jeg hørt mange snakke godt om Feeder (Google Play, F-droid). Til iOS har jeg hørt vel om NetNewsWire, men har ikke prøvd denne selv. Det finnes andre, inklusive for datamaskiner og nettbaserte løsninger (som kan være en fordel om man ønsker å lese på forskjellige enheter. De fleste lesere støtter å eksportere/importere abonnementslister, noe som gjør det lett å bytte program.

Hvordan finner man RSS-strømmene

Det er ikke alltid lett å finne RSS-strømmene ettersom mange nettsider ikke viser åpent at de finns. Mange RSS-leserprogram kan utifra kildekoden på nettsida lete seg fram til rett RSS-fil. Da er det nok å klistre inn nettadressen til sida man vil følge i RSS-leseren. Om det ikke fungerer bruker jeg å forsøke å legge til /feed/ etter nettadressen — hos meg skulle det bli https://faanes.se/feed — ettersom det ofte er der RSS-filen ligger.

Det letteste kan være å installere et nettlesertillegg som for eksempel Awesome RSS til Firefox eller Get RSS feed url til Chrome. Da kan man bare kopiere adressen fra tillegget til nettleseren.

Andre som har skrevet om hvordan de bruker RSS:

• Molly White: Curate your own newspaper with RSS
• Cory Doctorow: You should be using an RSS reader
• Caroline Crampton: The view from RSS

For meg er dette et godt alternativ til sosiale medier, men et alternativ som er betydelig roligere, med lengre tekster, mer fokus og mindre støy. Denne nettsida har selvsagt en RSS-fil som du kan abonnere på. Vil du ha tips på blogger du kan følge med din nyinstallerte RSS-leser, kan du ta en titt på min bloggrull.

Hva du abonnerer på med din RSS-leser trenger ikke heller å begrense seg til blogger. Youtube genererer RSS-filer for hver eneste kanal, selv om du har gjort dem veldig vanskelige å finne.⁵ Mange myndigheter publiserer dessuten RSS-filer for nyheter og publikasjoner. På jobb følger jeg oppdateringer fra Socialstyrelsen og Arbetsförmedlingen gjennom RSS. Mange åpne SoMe-platformer åpner dessuten for å følge personer gjennom RSS. Slik kan du følge han rare fyren du kjenner sin Mastodon-konto uten å registrere en konto.