En veikant

Jeg vet ikke om det er nytt av året eller om jeg ser det fordi jeg det siste året har tatt til meg informasjon om engenes betydelse for det biologiske mangfoldet, men jeg har de siste dagene lagt merke til at kommunen har latt flekker stå uslåtte der det ellers bruker å være klippt gressmatte. Det gir blomster tid for å vokste, slå ut og frø av seg. Jeg synes det er fint og setter stor pris på det.

En av flekkene som står uslått er kanten ved den store veien som går forbi oss som fikk meg til å tenke på Naturskyddsföreningens projekt Världens längsta blomsteräng som jeg hørte om gjennom Naturpodden. Det er bare noen meter kant mellom den ganske tungt trafikkerte veien og en samling med trær mellom den og boligfeltet bak. At den fylles av rødkløver, tiriltunge, prestekrage og blomster jeg ikke har noen aning om hva heter gjør kanten bare triveligere.