Avlogga

I løpet av noen sykedager tidligere i måneden tittet jeg på den norske dokumentarserien Avlogga. Serien følger to småbarnfedre gjennom ett år når de lever uten smarttelefonen. For bare noen år siden hadde det ikke vært noe oppsiktsvekkende med dette, men skal ikke lese lenge i aviser eller sosiale medier for å vite at det er noe som mange er opptatt av.

Mike og Sven som følges i fem trekvarts lange episoder der de både rekker å snakke med forskere, vanlig folk og familiemedlemmer; personer som ser muligheter med teknologien og personer som synes den er problematisk. Under tiden gjennomfører de flere fysiske og kognitive tester for å se hvordan de påvirkes under året. De lever i to uker som syttenåringer og besøker Sør-Korea, tydeligvis det mest oppkoppla landet i verden. En person de intervjuer beskriver telefonen som en kroppsdel.

Serien forsøker belyse noen av fordelene, men fokuserer i stor grad på de negative sidene (minsket kontroll på egen tidsbruk, negativ påvirkning på hukomelse og fokus, dårligere søvn, sosial angst). Vil du vite mer om det kan du jo se serien selv. Først og fremst forsøker serien å peke på farene og vise på noen av det som kan oppnås ved å ta kontroll over eget mobilbruk.

Avlogga er underholdende, men jeg synes at den både er for kort og at den ikke dykker dypt nok. Serien har gjennomgående et individfokus – hva kan jeg og du gjøre for å ta kontroll på mobilbruken vår? – og glemmer helt å titte på hvordan apper, nettsider og smarttelefonen i seg er bygd nettopp for at vi skal bruke mest tid på dem. Sosiale medier har praktisk talt lært hvordan fra pengespillbranjen. Hvorfor? Fordi selskapene som står bak programvaren i telefonene og sosiale medier lever på å samle in mest mulig adferdsdata om oss som kan selges videre til reklameselskaper, forsikringsselskap og så videre.

Ved å aldri ta i mobiltelefonen, teknologien og internett som politikk og økonomi – bortsett fra når de kort diskuterer aldersgrense på sosiale medier – mister serien en viktig dimensjon. Det er jeg og du som individer som må gjøre noe, og alternativene blir uhemmet bruk eller å gjemme telefonen i ei eske på loftet.¹ Avlogga stiller således heller aldri spørsmål om nett- og telefonbruken vår skulle kunne se annerledes ut.

Jeg tror at vi alle behøver å tenke på hvordan vi forholder oss til teknologien vi har rundt oss og hvor altomfattende og gjennomgripende den er. Et verktøy for det kan være å begrense bruken over en periode både for å oppdage hva som blir en utfordring – i dag er det vanskelig å se for seg et liv uten BankID, nettbank og mulighet til å sende meldinger til nære og kjære – men også for å tenke over hva vi vil bruke tiden vår på i stedet. Den kanskje tyngste telefonkonsumenten av de to i Avlogga begynte både å lese mye og å trene under året, og var den av de to som lot smarttelefonen ligge når året var slutt.

Jeg synes ikke heller vi skal skygge for den politiske siden av dette. Smarttelefonene og internett fanger oss ikke fordi det er en naturlov, men også fordi vi har overlatt kontrollen over teknologien til noen få kommersielle selskaper som først og fremst er intressert i å samle data om oss. Det er på tide at vi funderer på hvordan vi kan ta kontrollen over teknologien: gjennom lovgiving, det vi kan gjøre som individer og det vi kan gjøre gjennom andre strukturer².

Jeg skal komme tilbake til hva jeg selv har gjort for å ta kontrollen over min egen telefon- og internettbruk³ i ett senere innlegg.